{Et tankekors}

{via}

Jeg må takke dere for alle mailer, kommentarer, smser og telefoner etter at jeg skrev innlegget om min oppsigelse, Frøken Iskald.

Det var med bittelitt vondt i magen jeg skrev det innlegget, det er ikke så ofte jeg er personlig på bloggen. Lesere av bloggen min kjenner meg jo egentlig ikke, for jeg er ikke bloggen og bloggen er ikke meg, men allikevel kjenner dere ett fragment av den jeg er.

{via}

Uansett, jeg angrer ikke ett eneste sekund på at jeg ba min forrige arbeidsgiver om å putte oppsigelsestiden min i rompa. Dere som følger meg på instagram har sikkert sett ett bilde av meg i Meny uniform, jeg ville heller jobbe i min gamle butikk (jeg var kolonialsjef på Meny for 4 år siden) i desember enn å jobbe ett minutt lenger på ett sted der jeg fikk lyst til å skjære meg selv. Desember og januar kommer til å bli trangt økonomisk for meg, men det er såå verdt det! Jeg vil heller ha en jobb der jeg trives enn en jobb der jeg er så langt nede at mann og hund ikke kjenner meg igjen. 

Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at jeg er tøff, men jeg må ærlig innrømme at det føltes ikke sånn. Men takk for at alle kommentarene deres. Fabelaktigmannen syntes jeg var gal som var så rett fra levra. Jeg hadde aldri sagt opp hadde jeg ikke signert kontrakt med en ny jobb, bare så det er sagt. Jeg er overlykkelig og glad for at jeg fra januar 2013 skal begynne på en arbeidsplass, som jeg har siklet på siden jeg var 20. 

Mitt råd til alle som ikke trives i jobben sin, begynn å lete etter noe annet og tenk deg godt om. Din neste jobb bør være noe du vet er bedre enn den du har. 2012 har vært ett veldig utfordrende for meg, karrieremessig, jeg mistet jobben min i juni og siden da har jeg bare hatt dårlige jobber. Men nå! 2013 skal være mitt år, det skal bli fabelaktig!